Strømregningen? Hvem får den

Termoenergi NorgeKunder, Standard

Hvem får strømregningen?

Forbrukerrådet frykter at vanlige forbrukere må ta den største regningen. De neste årene skal det bygges nye kabler til utlandet. I tillegg skal strømnettet rustes opp for milliarder. Hvem får strømregningen?

I et kaldt og mørkt land som vårt er elektrisitet et nødvendighetsgode som ikke bare varmer og lyser opp hjemmene våre, det gjør at vi kan studere, jobbe, bruke internett og mye mer. I Norge har vi vært heldige ved at strømmen stort sett har vært rimelig og basert på fornybar vannkraft. Dette har blant annet gjort det mulig for forbrukere å varme opp husene sine med «grønn kraft», fremfor å bruke mer forurensende alternativer. Det har også gitt forbrukerne mulighet til å bruke den disponible inntekten sin på andre goder enn strøm.

Siden 50-tallet har Norge også knyttet seg til våre nabolands strømnett, både for å sikre strømforsyningen i tørre og kalde år, men også for å selge kraft når magasinene har «rent over» i våte år. Dette har vært rasjonale bak alle strømkablene til utlandet som har vært bygget, og som nå er under planlegging av Statnett til Storbritannia og Tyskland. Forbrukerrådet har derfor med stor interesse fulgt debatten den siste tiden om endringen i energiloven om at private aktører kan gis konsesjon til å eie eller drive mellomlandsforbindelser, som foreslått av Regjeringen.

Rettferdig fordeling

Hvem får strømregningen? Forbrukerne må ha tilgang til den strømmen de trenger, når de har behov for den, til en rettferdig pris. Proposisjonen gir ingen tallmessig vurdering av om nye kabler er nødvendige for en økonomisk tilfredsstillende leveringssikkerhet for det norske markedet, og ikke minst for norske forbrukere.

Det fremgår derimot av proposisjonen at flere kabler vil føre til systemdriftskostnader. Kostnader knyttet til interne nettinvesteringer, men uten at disse lar seg spesifisere. Dette betyr økte strømpriser for norske forbrukere i form av økt nettleie. Det er også ventet at den flytende strømprisen vil øke som en følge av økt kabelkapasitet til utlandet. Men akkurat hvor mye, strides de lærde om.

Når forbrukerne både får økt nettleie

Når forbrukerne både får økt nettleie og økt strømregningen / strømkostnad, reiser dette store, viktige fordelingsspørsmål i kraftsektoren. Slike fordelingsspørsmål er ikke behandlet i den aktuelle proposisjonen. Forbrukerrådet er bekymret for at norske husholdninger vil måtte bære en uforholdsmessig stor andel av kostnadene / strømregningen for nettinvesteringene de kommende årene, og proposisjonen gir ingen entydig beskrivelse av hvordan nettkostnadene og strømregningen vil påvirkes av den foreslåtte lovendringen.

Forbrukerrådet er bekymret for hva ytterligere utbygging av både offentlige og private kabler til utlandet vil bety for norske husholdninger, spesielt dersom ikke den miljømessige gevinsten eller de økte kostnadene for forbruker kan rettferdiggjøres på en god måte.

I konsesjonsbehandling av nye kabler til utlandet må det inkluderes vurderinger av konsekvenser for forbrukeren. Forbrukerrådet mener det er viktig å unngå at flere kabler til utlandet fører til negativ nytte. Uten at det tilføres noe ekstra verdi for forbrukerne. Forbrukerrådet ber derfor beslutningstakerne om å ivareta hensynet til forbrukerne. Utrede de ovennevnte temaene under eventuelle konsesjonsbehandlinger. Slik at beslutningene kan fattes på et best mulig grunnlag. Først da vil alle «samfunnsmessige nyttevirkninger og kostnader» bli vurdert, jf. det som fremgår som en forutsetning i proposisjonen.